31. mai 2009

Det er håp for den som hører til blant alle de levende.

* Kort oppdatering og noen rettelser

Innlegg 21.5.09: Sjørøver`n


Jeg har hatt kontakt med en av de som står bak Arc! og vedkommende mener det er en rest av Kristi Kirkegård som lå rett ved. Gatekunst har jeg kalt det i innlegget. Det er vel drøyt.

*

Innlegg 5.4.09: Vår med monopoden og 6.4.09: Ad søppel til mulig plage for fuglene i Frognerkilen

Bildet til venstre ble tatt 5.april og det til høyre 29.mai.



*

Innlegg 9.5.09: Stor potet 1 kr.

Kunst fra et prosjekt av André Gali: Flickr André Gali har også egen blogg:
GaliBlog: Chronicles of Contemporary Art & Culture

*

Innlegg 7.1.09: Først er det Akershus festning

Stolene er et minnesmerke over deporterte norske jøder. De er spredt rundt i området der M/S Donau la til i 1942. Stolene er laget av den britiske kunstneren Antony Gormley. Minnesmerket ble reist i 2000.

*

Jeg har brukt begrepene Festningskaia og Akershuskaia om hverandre i flere innlegg. Utfra Wiki ser det ut til at ingen av dem er riktig. Akershusstranda heter det visstnok.

*

Jeg har fått et par meldinger hvor jeg har blitt oppfordret til å skrive innleggene i bloggen både på norsk og engelsk.
Men ... jeg har så liten lyst til det, egentlig. Da mister bloggen noe av det lystbetonte for meg og det ødelegger en del av gleden. Fordi det da vil medføre "ekstraarbeid". Jeg jobber ikke full tid av helsemessige årsaker og er veldig oppsatt på å benytte fridagene mine til ...gledelige virksomheter som gir meg pågangsmot og styrke. Men sette inn Google oversetter har jeg gjort i dag.

*

2.6.09 - Flere synder å bekjenne.
1 - Jeg har benyttet Indekshuset og Ind-Eks-huset om hverandre på bloggen. Det heter Ind-Eks-huset.
2 - Jeg har stadig skrevet om kanadagjessene i Frognerkilen. Skrekk og gru! Det er ikke kanadagjess, men hvitkinngås. Takk til Zhivago og Valkyrien!

30. mai 2009

Ubetydelig om Svolder gate 7

Jeg finner veldig lite om Svolder gate 7 i bøker eller på nettet. Det eneste stedet huset spesifikt er nevnt, er hos Arc! Det er listet opp som et av arkitekt Julius Johannessen Foseids arbeider. Huset er oppført i perioden 1894-95, står det. Og det var det.

Svolder gate 7 på Skillebekk

Huset er velstelt. Det har to innganger, den ene er hovedinngangen som ligger i Gabels gate og så er det inngang til baktrappen fra selve Svolder gate rundt hjørnet.

Svolder gate 7 på Skillebekk

Sysifos har bodd i dette huset. Han hadde egen kurv utenfor døren til baktrappen slik at han kunne ligge i den når han ventet på at eieren fikk låst opp og sluppet han inn i oppgangen. Det var ikke alltid han ventet uten å si fra. Neida, det hendte han ga høylytt uttrykk for sin misnøye med å vente. Og da kunne det være at en av beboerne forbarmet seg over han og gikk ned for å låse opp.
Sysifos`dager fikk en brå slutt. Han hadde i grunnen to valg når det gjaldt hvordan hans dager skulle ende. Han kunne velge å bli påkjørt av toget eller av en bil på E18 langs Frognerstranda. Han valgte seg E18.

Svolder gate 7 på Skillebekk

Sylvester har også bodd i Svolder gate 7. Han var i mest opptatt av å se på seg selv i speilet og det kommer det ikke så mye godt ut av. En vakker dag ble han funnet på gulvet stiv som en pinne og det var ikke mulig å få liv i ham.

Trist? Ja, jeg vet ikke. Ubetydelig? Ja. Det står jo i overskriften, gjør det ikke? ;-)

28. mai 2009

"Verden unngår sjelden å gå meg imot," sa han.

Vi er 15-16 stykker og møtes ved Oset helt i sørenden av Maridalsvannet. Etter en kort stund kommer mannen vi venter på; lederen av historielaget, som skal guide oss nedover langs Akerselva til Gullhaug Torg i Nydalen. Han snakker først om tømmerhogsten og fløtingen som foregikk tidligere i regi av Løvenskioldfamilien og så traver vi avgårde.
I sekken har jeg tatt med meg skriveblokk og kulepenn og planlegger å notere stikkord av det han forteller underveis. Men der har jeg forregnet meg. Jeg har tre valg. 1) Ta bilder 2) Prøve å henge med på veien 3) Høre etter på hva han sier hver gang vi stopper. Jeg bestemmer meg for å ta bilder mens jeg henger etter de andre som et slips og prøve å følge med på det han sier når vi har små stopp.

Brekkedammen

Her har vi kommet til Brekkedammen og det er Kjelsås Brug vi ser i bakgrunnen. Det er fremdeles tidlig kveld og flere står langs elvebredden for å prøve fiskelykken. Bygningene til Kjelsås Brug er fra midten av 1850-årene og det ble produsert spiker og ståltråd i lokalene. Fabrikken ble overtatt av O. Mustad & Søn i 1884 og de hadde virksomheten sin her helt til 1960-årene. Området er i dag en del av kunstverkstedet Frysja senter.

"Kvernsagn"

Ved "Kvernsagn"-steinen

Vi står ved Brekkedammen fremdeles. Det er guiden i midten av bildet. (Jeg glemte å spørre om tillatelse til å skrive navnet.) Han er proppfull av viten om Akerselva og den lokale historien og er en svært engasjert forteller. Det smitter over på oss alle og gjør at vi flokker oss omkring han ved hvert stopp for å få med oss hva han sier.
Historielaget har satt opp en minnestein over Peter Chr. Asbjørnsen på dette stedet.
"Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre, når dertil gis noen leilighet, har jeg stedse funnet meg vel ved å anvende friluftsvandringer som demper min smule bekymring og uro. ..." Asbjørnsen var stadig på tur med fiskestangen sin øverst ved Akerselva. Han trengte sikkert å stikke av fra alle sine økonomiske problemer nå og da.
Jeg ba forresten en av turdeltakerne ta akkurat dette bildet. Det er meg helt til høyre.

Beverboliger

Det er et yrende dyre-og fugleliv langs og i Akerselva. I området er det observert rundt 100 fuglearter og ved broa her og over på den andre siden er det spor etter bever. Beveren har holdt til i området de siste 30-35 årene. Vi ser ikke snurten av en bever vi, men den er mest aktiv om natten og den holder seg borte fra mennesker.
Vi treffer forresten mange andre mennesker mens vi er på vei nedover mot Gullhaug bru. Veien passer både langsomme spaserturer, jogging og sykling.


Trappene til høyre i bildet er det eneste som minner om at det har vært en hoppbakke på dette stedet. Nydalsbakken het den og her kastet de beste hopperne seg utfor hoppkanten og landet på en bro over elva. Kong Olav var en av de som benyttet bakken i sin tid. Bakkerekorden var på 53 meter.

Mer fra siste del av turen kommer senere.

26. mai 2009

Ingen dør er sterk nok til å holde ute en katt eller en elsker.

Døren i et hus har stor betydning for hvilken inntrykk du får av huset. Jeg synes dører er spennende. De sier noe om menneskene bak, hvem de er eller også hvem de ønsker å være.

Døren i Waisenhuset

Denne vakre døren i Kongens gate 1 er inngang til et av Oslos bevarte renessansehus og det ligger rett ved Bankplassen. Oppført i 1640. I perioden 1778-1917 var det barnehjem - Waisenhus - og hadde navnet Christiania Opfostringshus. Jeg innbiller meg at denne døren kan fortelle mye vondt.

Blått inngangsparti

Makt. Penger. Gamle penger. Det er det som slår meg ved denne døren. Bildet viser inngangspartiet i Thomas Heftyes gate 62, et hus som ligger på på Frogner. Huset er svært godt tatt vare på.

Dør/door

Dette er en herlig dør! Den strutter av fantasi og innfall! Bildet viser en av dørene til kulturhuset Hausmania.

24. mai 2009

Hundejammer

Hund
Noe av det jeg trives godt med her jeg bor, er alle hundene. Det er hunder i nesten hvert eneste hus. Store hunder, små hunder. Hvalper som snurrer rundt i sin egen lenke og hunder som er gamle og nesten ikke orker mer. Jeg bodde i mange år på Holmlia. Der var det nesten ikke hunder. Sikkert mange årsaker til det, blant annet var det strenge regler for hundehold ettersom jeg bodde i et borettslag. Dessuten var en stor del av beboerne fra andre verdensdeler og jeg fikk inntrykk av at de hadde et annet forhold til hunder.
Men her er det hunder! For meg er de en del av byen, en del av livet, så og si. Jeg har hatt flere hunder selv. Blant annet en puddel. Joda, pudler er hunder. Han het Petter og var verdens morsomste i mine øyne. Pudler blir ofte veldig gamle og Petter levde til han var nesten 17 år. Nå har jeg ikke hund selv lenger og det hender jeg savner det. Derfor plager jeg strøkets hunder med å snakke til dem og spørre pent om å få lov å ta et bilde eller to. Som regel sier de ja.

Noen kommer og noen går

Vi har bare kommet 24. mai, men for noen er livet allerede på vei til slutten.

Nesten død tulipan

Mens andre akkurat har startet på det.

Ungene til stokkanda

23. mai 2009

Tjuvholmen

Jeg kommer bakveien ned mot Aker Brygge og Tjuvholmen, fra Vikaområdet.

Tjuvholmen

Det er opplagt at jeg ikke har vært i området på veldig lenge, for her er det forandringer! Jeg kjenner meg ikke igjen og blir gående og glo som en annen apekatt.

Tjuvholmen
Det foregår byggevirksomhet i stor skala. Frem til 2012 skal utbyggingen foregå. Dette er en del av Fjordbyen som ble vedtatt av bystyret for 8-9 år siden. Det har vært avholdt arkitektkonkurranse og det forslaget som ble kalt Utsyn vant.

For meg ser det ut som "veien" langs husene til venstre i bildet er blitt smalere, men det er mulig jeg tar feil.
Sett fra TjuvholmenPå stylter

Det skal lages 3 øyer her: Akerodden, Tjuvholmen og Skjæret og det hele deles opp av kanaler.
Det kommer til å bli skulpturpark og nytt kunstmuseum, mange boliger og et underjordisk parkeringshus.

Utsikt mot Akershus festning
Her er utsikten mot Akershus festning.

21. mai 2009

Sjørøver`n



Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal kalle dette, men det er en form for gatekunst. Hodeskallen med det grå du ser rundt er murt inn i fasaden på et hus i Fredensborgveien 12. Det var en av beboerne i området som fortalte meg at de kaller den Sjørøver`n. Stilig, synes jeg!

Vi bruker gift til fjerning og ber Fadervår - Poesi på høyt nivå

Det er mange kirker av alle størrelser i Oslo. Èn av dem har siden 2004 ført en utrettelig kamp mot byens taggere.

SLUTT MED TAGGING - (Poesi på høyt nivå)

Slutt med tagging
Vi bruker gift til fjerning
Vi må holde oss friske
For å gå og fiske

Jeg tilgir deg
Gud tilgir meg
Det hjelper lite
Giften kan vi ikke kvitte

Kom i kirken vår
Så skal vi be Fadervår
For å holde naturen vår
Frisk og god i alle år

10/7-04 V.T.

Jeg begynner å le høyt for meg selv der jeg står og en liten hund ramler forskrekket over ende på rompa.

Hund som ramler på rompa
Kanskje han er en taggerhund og blir redd?

20. mai 2009

Har du lange arbeidsdager, og ikke tid til å rydde og vaske selv?

DSC_9567_søker jobb

Oppslag på et tre i Bygdøy allé. Blir litt lei meg når jeg leser sånt.

Ikke bare HUNde dRITT


Utfra min tidligere beskrivelse av Frøyas have, skulle man tro det var et sted for HUNde dRITT. Sånn er det jo ikke, så det er på tide å gjøre noe med det. Frøyas have er en liten park på Skarpsno ved Frognerkilen i Oslo. Den er ikke engang avmerket med navn på kartet, derfor har jeg føyd det til med rød skrift her.





Det er ikke mye til park, egentlig. Men jeg setter pris på den og den ligger bare noen minutter unna meg. De få menneskene jeg treffer, er joggere og hundeeiere på tur.

Frøyas have
Det gule huset har adresse Drammensveien 102B

Parken er relativt ny, den ble opparbeidet i 1994.

Frøyas have

Dette er tatt fra en liten høyde i den ene enden av parken. Man ser motorveien som går langs Frognerstranda og deler av Frognerkilen.

Frøyas have - Utsikt mot motorveien og Frognerkilen


Det går an å gå videre fra Frøyas have til Skarpsnoparken langs E18 på innsiden av den lange betongveggen som skiller gangveien fra trafikken. Betongveggen er dekorert med graffiti. Jeg har vist noen bilder derfra her: Langs E18 ved Frognerstranda

Frøyas have

19. mai 2009

Fullstendig mangel på samarbeidsvilje!

De er svært lite samarbeidsvillige. Gjessene "mine". Har de unger? Ja.

Ungene til grågåsa

Gidder de ta dem med seg ut på spasertur for å vise dem frem? Nei. Svært sjelden. Makan til oppførsel!

I stedet sitter foreldrene og steller seg selv i det uendelige.



Hvor i alle dager har de gjort av ungene sine? Jeg spør han som sitter nærmest.



Han løfter så vidt på hodet og titter på skrå mot meg, men verdiger meg ikke et svar.



"Hent dem, da vel!" sier jeg. Jeg får bare et hånlig blikk i retur. De er en gjeng primadonnaer alle sammen.

15. mai 2009

Kongeskipet

I vintersesongen ligger Kongeskipet til kai ved Vippetangen rett ved Akershus festning. Dette bildet er tatt i mars i år.

Kongeskipet Norge ved Vippetangen

Kong Haakon fikk skipet i gave av folket i 1948 og det er Kongens eiendom. Det er bemannet med mannskap fra Sjøforsvaret.

Fra Wikipedia:

Da den danske prins Carl forhandlet med norske diplomater om å la seg krone som norsk konge, ble han lovet «en yacht utrustet til bruk når han måtte ønske», men den norske statens økonomi tillot ikke det etter unionsoppløsningen. Etter Kongens eksil under den annen verdenskrig kom spørsmålet opp og en innsamling til en folkegave ble startet. I juli 1947 ble den britiske motoryachten «Philante» kjøpt for 1,5 millioner kroner.
Skipet var bygget av Sir Thomas Sopwith, en av Storbritannias fremste flykonstruktører, og ble sjøsatt i 1937 som «Philante».


Kongeskipet

I mai hvert år flytter hun til sin faste plass i Frognerkilen og blir benyttet av Kongen når han måtte ha tid og lyst til det.

Kongeskipet

Nå blomstrer kastanjene i Bygdøy allé

Kastanjene blomstrer i Bygdøy allé

Og grunnen til at jeg viser bilde av akkurat dette treet - et lite og forsagt kastanjetre blant alle de store og frodige - er at dette ble plantet av Jens Book-Jenssen i 1974. I følge Wikipedia kom sangen «Når kastanjene blomstrer i Bygdø allé» ut første gang i 1950, men ble en hit i 1956.

Og når vi først er i Bygdøy allé - noen som vet?



Er det noen som vet hva dette er?



Denne røde greia står i krysset Bygdøy allé/Thomas Heftyes gate, rett ved der det var en Narvesenkiosk som ble revet i fjor. Jeg har sett en slik en lenger oppe også, i Frognerveien.

14. mai 2009

Skomakerfamilie ved sin lest

Gammeldagse skomakere finnes det ikke mange av lenger. Men jeg har en rett ved der jeg bor. En dag i fjor da jeg skulle hente et par sko jeg hadde levert inn, var det stengt og på en lapp på døren sto det at skomakeren "min" var død. Jeg husker at jeg reagerte med forskrekkelse ettersom han ikke var særlig gammel.

Skomaker Gulliksen Chr. & Søn

Livet går videre, sånn er det. Skomaker Gulliksen Chr. & Søn drives i dag av sønnen. Og dette er en tradisjonsrik skomakerbedrift som har eksistert i flere generasjoner. Den har holdt til i de samme lokalene i Bygdøy Allé siden 1940-tallet, tidligere hadde den verkstedet lenger opp på Frogner.

Skomaker Gulliksen Chr. & Søn
På den ene veggen er det bilde av bestefaren til dagens innehaver samt forskjellige diplomer. Maleriet er gammelt og viser det tidligere lokalet.

Det gamle kassaapparatet har fulgt med i mange år, likeså denne søte lille figuren som står ved siden av.
Skomaker Gulliksen Chr. & Søn
Skomaker Gulliksen Chr. & Søn

Fremdeles brukes det som kalles paragonblokk; når du betaler får du håndskrevet kvittering og summen slås inn på kassa.

* Kort hverdagsglimt fra Oslo *

Vi er i Bjølsenparken. Vi har en bærepose med oss og plukker den omtrent kvart full av brennesle. Inntil gjerdet mot kolonihagen er det mengdevis av den.




Tilbake i Reiret skyller vi bladene godt i vann før vi klipper dem grovt med saksen. Så legger vi det i kokende vann tilsatt litt grønnsaksbuljong. Kikker i kjøleskapet for å se hva vi kan putte oppi kjelen. Vi har purre og gulrøtter. Da tar vi det. Vasker purren godt og bruker alt det grønne på den. Et par gulrøtter deles opp i passende små biter og lander i vannet sammen med purren og brenneslen. Vi lager meljevning av byggmel og har i sammen med fløte, en god klump meierismør, litt basilikum og oregano. Lar det koke opp og så smaker vi det til med litt salt.


Hjemmelaget brød har vi også.



Noen ganger er det godt å leve!