Vil du være med så heng på!

Da er jeg over i eget rotehus og håper du som leser vil følge etter. Adressen er:

Oslo - gjennom mine øyne

Noen blikk på Henrik Ibsens gate

Henrik Ibsens gate - tidligere Drammensveien - består av flere kjente bygninger og er en sentral gate for makt og kultur ikke bare for Oslo, men hele landet. Dette blir en kort presentasjon av noen sentrale bygninger/institusjoner samt noe av det som betyr noe for meg.
Jeg har laget et kart og plassert inn noe av det jeg skriver om og har postet om tidligere. Kartet blir i større format om du klikker der det står `Visit larger`.



Nummer 1 burde jeg nok starte med, men det gjør jeg ikke. Jeg kommer fra den motsatte retningen og går rett på Nasjonalbiblioteket som det heter nå. Venner meg ikke til å si det, det er fremdeles Universitetsbiblioteket for meg.
Uansett. Biblioteket har adresse Henrik Ibsens gate 110 og er en koloss av en bygning. Det er stengt da jeg er på utsiden, så jeg får ikke sett om det ser likedan ut som det gjorde da jeg i perioder benyttet det som lesesal.
Biblioteket har en stor samling av skriftlig og annet materiale som publikum har tilgang til. Alle dokumenter herunder bl.fotografier, musikk etc., skal pliktleveres til Nasjonalbiblioteket og de er søkbare på nettsiden deres.



Tvers over gaten for Nasjonalbiblioteket ligger Ind-Eks-huset. Jeg blir visst aldri ferdig med det. Jo mer jeg ser på bygningen, jo vanskeligere har jeg for å bestemme meg for om det er stygt eller om det har sin egen form for skjønnhet. Ind-Eks-huset på Solli plass sier vi som regel, men adressen er Henrik Ibsens gate 100.



John Andreas Engh er arkitekten bak huset og han er et sentralt navn i Oslos arkitektur. Han står også bak Oslo Sentralstasjon og andre kjente bygg. Han mottok arkitekturprisen Betongtavlen i 1965 hovedsaklig for arbeidet med Ind-Eks-huset.
Skulpturer i det offentlige rom er en av mine kjepphester. Ler! Det er mange skulpturer i Oslo og det setter jeg umåtelig pris på. Ved inngangen til Ind-Eks-huset står Gunnar Sønsteby lent opp mot sykkelen sin. Det er nesten så jeg skvetter hver gang jeg møter ham så levende er den.
Skulpturen er laget av Per Ung.

Alle bygningene og den lille "parken" som ligger på venstre side har adresse Sommerogaten og jeg hopper derfor bukk over dem i denne omgang.

Jeg går videre til neste kvartal og kommer til Handelsbygningen, Henrik Ibsens gate 60. Hvordan det kan være 40 numre mellom Ind-Eks-huset og dette går over min forstand, men sånn er det.



Det er mange forskjellige butikker i første etasje mot gaten og Papirhuset er en helt spesiell butikk. Den har eksistert sammenhengende siden 1924 og er spesialister på papir og kontorrekvisita til privat og kontorbruk. Det de ikke har av rekvisita skaffer de på forespørsel.



Nobelinstituttet tvers over gaten for Handelsbygningen tilhører Henrik Ibsens gate og har nummer 51 iflg nettsiden sin. På Wiki står det nr.9. Jeg regner med de vet selv hvor de holder til, så la meg si at det er nummer 51.


Det er her Fredsprisen blir kunngjort hvert år, som de fleste vet. Nobelinstituttet har eget bibliotek i bygningen med adgang for publikum.På utsiden står Alfred Nobel selv og skuer ut i det store intet.

På neste hjørne - et helt eget kvartal - ligger den amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens gate 48.



Etter 11.september har de plassert ut stålgjerder rundt bygningen et godt stykke ut på fortauet og det er mange vakter. Det kjennes ubehagelig å gå her og jeg tør nesten ikke ta bilder.
Jeg har tidligere vist bilde av ambassadørboligen Villa otium: Godt nyttår!



Dette er rekken med bygninger i neste kvartal. Det første huset på høyre side av bildet har adresse Hansteens gate 2 . Men så er det neste hus. Det hadde i over 100 år adresse Drammensveien 16, men etter skiftet er det Henrik Ibsens gate 40-42. Her er det i dag eiendomsmegler Poppe som holder til i forretningslokalene i første etasje.
Familien Qvist eide huset i mange år og hadde stor bokhandel i lokalene i første etasje. Bokhandelen ble lagt ned i januar 2007. Byen i forandring har skrevet om nedleggelsen.
Jeg har jobbet i denne bokhandelen, det er den jeg har omtalt her:

På hjørnet av neste bygning holder Pascal til. Dette er nr.36. Jeg har skrevet om påskebesøk der i et tidligere innlegg og hopper glatt videre. Mener forresten at det var apotek i lokalene her for noen år siden, men det er mulig jeg husker feil.

Tvers over gaten i neste hus ligger Sol Cigar Co - nr.28 - på hjørnet og der har jeg også vært før.



Bygningen som rommer Ibsenmuseet ligger vegg-i-vegg med Sol Cigar Co og det opereres med to adresser;
Henrik Ibsens gate 26 og Arbins gate 1, jeg blir forvirret av det. Men på Ibsenmuseets side står det: "Leilighetens adresse i Ibsens tid var Arbins gate 1. Nå er leiligheten en del av Ibsenmuseet med inngang fra Henrik Ibsens gate 26."
Jeg har vært der på omvisning flere ganger og slutter ikke å lære noe nytt. Anbefaler det på det varmeste!
Jeg må forresten også nevne den flotte skulpturen av Ibsen som står på utsiden og som er laget av Nina Sundbye. Jeg anbefaler Jarle Pettersons artikkel om henne.

Da er det på tide å komme seg over gaten på den siden hvor Slottet ligger, Henrik Ibsens gate 1.


Det er en gangvei her og øverst på venstre side står Ada Madssens skulptur av Dronning Maud.

Slottet sto ferdig i 1849 og først da vi fikk vår egen konge ved kong Haakon i 1905 ble det innstallert toaletter.
Slottets historie kan du lese om Kongehuset.no eller på Wiki.
*
Nå ser jeg at jeg har glemt noe. Jeg er begeistret for de røde telefonkioskene - Riks - og vil gjerne nevne at det er to stykker av dem langs ruten jeg har gått. Den ene står oppe ved Solli plass og den andre på hjørnet av Henrik Ibsens gate/Inkognitogaten. Bildet viser den siste.

Og da har kanadagåsas unger vist seg

To unger har dette paret, jeg tok bilder av dem i går. Dette er det eneste paret med kanadagjess og unger jeg har sett i Frognerkilen hittil i sesongen.

Rettelse: Som påpekt av Zhivago og Valkyrien i kommentarfeltet, er dette hvitkinngås!

Hun hvisker

1910: Hva er en okse?

1911: En hva?

Det er håp for den som hører til blant alle de levende.

* Kort oppdatering og noen rettelser

Innlegg 21.5.09: Sjørøver`n


Jeg har hatt kontakt med en av de som står bak Arc! og vedkommende mener det er en rest av Kristi Kirkegård som lå rett ved. Gatekunst har jeg kalt det i innlegget. Det er vel drøyt.

*

Innlegg 5.4.09: Vår med monopoden og 6.4.09: Ad søppel til mulig plage for fuglene i Frognerkilen

Bildet til venstre ble tatt 5.april og det til høyre 29.mai.



*

Innlegg 9.5.09: Stor potet 1 kr.

Kunst fra et prosjekt av André Gali: Flickr André Gali har også egen blogg:
GaliBlog: Chronicles of Contemporary Art & Culture

*

Innlegg 7.1.09: Først er det Akershus festning

Stolene er et minnesmerke over deporterte norske jøder. De er spredt rundt i området der M/S Donau la til i 1942. Stolene er laget av den britiske kunstneren Antony Gormley. Minnesmerket ble reist i 2000.

*

Jeg har brukt begrepene Festningskaia og Akershuskaia om hverandre i flere innlegg. Utfra Wiki ser det ut til at ingen av dem er riktig. Akershusstranda heter det visstnok.

*

Jeg har fått et par meldinger hvor jeg har blitt oppfordret til å skrive innleggene i bloggen både på norsk og engelsk.
Men ... jeg har så liten lyst til det, egentlig. Da mister bloggen noe av det lystbetonte for meg og det ødelegger en del av gleden. Fordi det da vil medføre "ekstraarbeid". Jeg jobber ikke full tid av helsemessige årsaker og er veldig oppsatt på å benytte fridagene mine til ...gledelige virksomheter som gir meg pågangsmot og styrke. Men sette inn Google oversetter har jeg gjort i dag.

*

2.6.09 - Flere synder å bekjenne.
1 - Jeg har benyttet Indekshuset og Ind-Eks-huset om hverandre på bloggen. Det heter Ind-Eks-huset.
2 - Jeg har stadig skrevet om kanadagjessene i Frognerkilen. Skrekk og gru! Det er ikke kanadagjess, men hvitkinngås. Takk til Zhivago og Valkyrien!

Ubetydelig om Svolder gate 7

Jeg finner veldig lite om Svolder gate 7 i bøker eller på nettet. Det eneste stedet huset spesifikt er nevnt, er hos Arc! Det er listet opp som et av arkitekt Julius Johannessen Foseids arbeider. Huset er oppført i perioden 1894-95, står det. Og det var det.



Huset er velstelt. Det har to innganger, den ene er hovedinngangen som ligger i Gabels gate og så er det inngang til baktrappen fra selve Svolder gate rundt hjørnet.



Sysifos har bodd i dette huset. Han hadde egen kurv utenfor døren til baktrappen slik at han kunne ligge i den når han ventet på at eieren fikk låst opp og sluppet han inn i oppgangen. Det var ikke alltid han ventet uten å si fra. Neida, det hendte han ga høylytt uttrykk for sin misnøye med å vente. Og da kunne det være at en av beboerne forbarmet seg over han og gikk ned for å låse opp.
Sysifos`dager fikk en brå slutt. Han hadde i grunnen to valg når det gjaldt hvordan hans dager skulle ende. Han kunne velge å bli påkjørt av toget eller av en bil på E18 langs Frognerstranda. Han valgte seg E18.



Sylvester har også bodd i Svolder gate 7. Han var i mest opptatt av å se på seg selv i speilet og det kommer det ikke så mye godt ut av. En vakker dag ble han funnet på gulvet stiv som en pinne og det var ikke mulig å få liv i ham.

Trist? Ja, jeg vet ikke. Ubetydelig? Ja. Det står jo i overskriften, gjør det ikke? ;-)

"Verden unngår sjelden å gå meg imot," sa han.

Vi er 15-16 stykker og møtes ved Oset helt i sørenden av Maridalsvannet. Etter en kort stund kommer mannen vi venter på; lederen av historielaget, som skal guide oss nedover langs Akerselva til Gullhaug Torg i Nydalen. Han snakker først om tømmerhogsten og fløtingen som foregikk tidligere i regi av Løvenskioldfamilien og så traver vi avgårde.
I sekken har jeg tatt med meg skriveblokk og kulepenn og planlegger å notere stikkord av det han forteller underveis. Men der har jeg forregnet meg. Jeg har tre valg. 1) Ta bilder 2) Prøve å henge med på veien 3) Høre etter på hva han sier hver gang vi stopper. Jeg bestemmer meg for å ta bilder mens jeg henger etter de andre som et slips og prøve å følge med på det han sier når vi har små stopp.



Her har vi kommet til Brekkedammen og det er Kjelsås Brug vi ser i bakgrunnen. Det er fremdeles tidlig kveld og flere står langs elvebredden for å prøve fiskelykken. Bygningene til Kjelsås Brug er fra midten av 1850-årene og det ble produsert spiker og ståltråd i lokalene. Fabrikken ble overtatt av O. Mustad & Søn i 1884 og de hadde virksomheten sin her helt til 1960-årene. Området er i dag en del av kunstverkstedet Frysja senter.





Vi står ved Brekkedammen fremdeles. Det er guiden i midten av bildet. (Jeg glemte å spørre om tillatelse til å skrive navnet.) Han er proppfull av viten om Akerselva og den lokale historien og er en svært engasjert forteller. Det smitter over på oss alle og gjør at vi flokker oss omkring han ved hvert stopp for å få med oss hva han sier.
Historielaget har satt opp en minnestein over Peter Chr. Asbjørnsen på dette stedet.
"Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre, når dertil gis noen leilighet, har jeg stedse funnet meg vel ved å anvende friluftsvandringer som demper min smule bekymring og uro. ..." Asbjørnsen var stadig på tur med fiskestangen sin øverst ved Akerselva. Han trengte sikkert å stikke av fra alle sine økonomiske problemer nå og da.
Jeg ba forresten en av turdeltakerne ta akkurat dette bildet. Det er meg helt til høyre.



Det er et yrende dyre-og fugleliv langs og i Akerselva. I området er det observert rundt 100 fuglearter og ved broa her og over på den andre siden er det spor etter bever. Beveren har holdt til i området de siste 30-35 årene. Vi ser ikke snurten av en bever vi, men den er mest aktiv om natten og den holder seg borte fra mennesker.
Vi treffer forresten mange andre mennesker mens vi er på vei nedover mot Gullhaug bru. Veien passer både langsomme spaserturer, jogging og sykling.


Trappene til høyre i bildet er det eneste som minner om at det har vært en hoppbakke på dette stedet. Nydalsbakken het den og her kastet de beste hopperne seg utfor hoppkanten og landet på en bro over elva. Kong Olav var en av de som benyttet bakken i sin tid. Bakkerekorden var på 53 meter.

Mer fra siste del av turen kommer senere.

Ingen dør er sterk nok til å holde ute en katt eller en elsker.

Døren i et hus har stor betydning for hvilken inntrykk du får av huset. Jeg synes dører er spennende. De sier noe om menneskene bak, hvem de er eller også hvem de ønsker å være.



Denne vakre døren i Kongens gate 1 er inngang til et av Oslos bevarte renessansehus og det ligger rett ved Bankplassen. Oppført i 1640. I perioden 1778-1917 var det barnehjem - Waisenhus - og hadde navnet Christiania Opfostringshus. Jeg innbiller meg at denne døren kan fortelle mye vondt.



Makt. Penger. Gamle penger. Det er det som slår meg ved denne døren. Bildet viser inngangspartiet i Thomas Heftyes gate 62, et hus som ligger på på Frogner. Huset er svært godt tatt vare på.



Dette er en herlig dør! Den strutter av fantasi og innfall! Bildet viser en av dørene til kulturhuset Hausmania.

Hundejammer

Noe av det jeg trives godt med her jeg bor, er alle hundene. Det er hunder i nesten hvert eneste hus. Store hunder, små hunder. Hvalper som snurrer rundt i sin egen lenke og hunder som er gamle og nesten ikke orker mer. Jeg bodde i mange år på Holmlia. Der var det nesten ikke hunder. Sikkert mange årsaker til det, blant annet var det strenge regler for hundehold ettersom jeg bodde i et borettslag. Dessuten var en stor del av beboerne fra andre verdensdeler og jeg fikk inntrykk av at de hadde et annet forhold til hunder.
Men her er det hunder! For meg er de en del av byen, en del av livet, så og si. Jeg har hatt flere hunder selv. Blant annet en puddel. Joda, pudler er hunder. Han het Petter og var verdens morsomste i mine øyne. Pudler blir ofte veldig gamle og Petter levde til han var nesten 17 år. Nå har jeg ikke hund selv lenger og det hender jeg savner det. Derfor plager jeg strøkets hunder med å snakke til dem og spørre pent om å få lov å ta et bilde eller to. Som regel sier de ja.

Noen kommer og noen går

Vi har bare kommet 24. mai, men for noen er livet allerede på vei til slutten.



Mens andre akkurat har startet på det.

Tjuvholmen

Jeg kommer bakveien ned mot Aker Brygge og Tjuvholmen, fra Vikaområdet.



Det er opplagt at jeg ikke har vært i området på veldig lenge, for her er det forandringer! Jeg kjenner meg ikke igjen og blir gående og glo som en annen apekatt.


Det foregår byggevirksomhet i stor skala. Frem til 2012 skal utbyggingen foregå. Dette er en del av Fjordbyen som ble vedtatt av bystyret for 8-9 år siden. Det har vært avholdt arkitektkonkurranse og det forslaget som ble kalt Utsyn vant.

For meg ser det ut som "veien" langs husene til venstre i bildet er blitt smalere, men det er mulig jeg tar feil.


Det skal lages 3 øyer her: Akerodden, Tjuvholmen og Skjæret og det hele deles opp av kanaler.
Det kommer til å bli skulpturpark og nytt kunstmuseum, mange boliger og et underjordisk parkeringshus.


Her er utsikten mot Akershus festning.