"Verden unngår sjelden å gå meg imot," sa han.

Vi er 15-16 stykker og møtes ved Oset helt i sørenden av Maridalsvannet. Etter en kort stund kommer mannen vi venter på; lederen av historielaget, som skal guide oss nedover langs Akerselva til Gullhaug Torg i Nydalen. Han snakker først om tømmerhogsten og fløtingen som foregikk tidligere i regi av Løvenskioldfamilien og så traver vi avgårde.
I sekken har jeg tatt med meg skriveblokk og kulepenn og planlegger å notere stikkord av det han forteller underveis. Men der har jeg forregnet meg. Jeg har tre valg. 1) Ta bilder 2) Prøve å henge med på veien 3) Høre etter på hva han sier hver gang vi stopper. Jeg bestemmer meg for å ta bilder mens jeg henger etter de andre som et slips og prøve å følge med på det han sier når vi har små stopp.



Her har vi kommet til Brekkedammen og det er Kjelsås Brug vi ser i bakgrunnen. Det er fremdeles tidlig kveld og flere står langs elvebredden for å prøve fiskelykken. Bygningene til Kjelsås Brug er fra midten av 1850-årene og det ble produsert spiker og ståltråd i lokalene. Fabrikken ble overtatt av O. Mustad & Søn i 1884 og de hadde virksomheten sin her helt til 1960-årene. Området er i dag en del av kunstverkstedet Frysja senter.





Vi står ved Brekkedammen fremdeles. Det er guiden i midten av bildet. (Jeg glemte å spørre om tillatelse til å skrive navnet.) Han er proppfull av viten om Akerselva og den lokale historien og er en svært engasjert forteller. Det smitter over på oss alle og gjør at vi flokker oss omkring han ved hvert stopp for å få med oss hva han sier.
Historielaget har satt opp en minnestein over Peter Chr. Asbjørnsen på dette stedet.
"Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre, når dertil gis noen leilighet, har jeg stedse funnet meg vel ved å anvende friluftsvandringer som demper min smule bekymring og uro. ..." Asbjørnsen var stadig på tur med fiskestangen sin øverst ved Akerselva. Han trengte sikkert å stikke av fra alle sine økonomiske problemer nå og da.
Jeg ba forresten en av turdeltakerne ta akkurat dette bildet. Det er meg helt til høyre.



Det er et yrende dyre-og fugleliv langs og i Akerselva. I området er det observert rundt 100 fuglearter og ved broa her og over på den andre siden er det spor etter bever. Beveren har holdt til i området de siste 30-35 årene. Vi ser ikke snurten av en bever vi, men den er mest aktiv om natten og den holder seg borte fra mennesker.
Vi treffer forresten mange andre mennesker mens vi er på vei nedover mot Gullhaug bru. Veien passer både langsomme spaserturer, jogging og sykling.


Trappene til høyre i bildet er det eneste som minner om at det har vært en hoppbakke på dette stedet. Nydalsbakken het den og her kastet de beste hopperne seg utfor hoppkanten og landet på en bro over elva. Kong Olav var en av de som benyttet bakken i sin tid. Bakkerekorden var på 53 meter.

Mer fra siste del av turen kommer senere.

Om å gjøre en reise

En togreise til Oslo var en begivenhet i min barndom. Jeg var en av de få ungene i gata som fikk oppleve det. Søsteren min fikk ikke være med på turen og jeg tror det var fordi hun ble ansett for å være gutteaktig og vill av de voksne. Derfor var det bare moren min og jeg som reiste på besøk. Jeg kan ikke huske hvor gammel jeg var, men det må ha vært rett før jeg begynte på skolen.
Faren min hadde ikke bodd hjemme på flere år. Han var en av dem som fikk tuberkulose og det medførte en mengde nødvendige restriksjoner og innblanding fra det offentlige i vårt liv er jeg blitt fortalt av mine foreldre. Selv var jeg for liten til at jeg husker noe av akkurat det. Det fantes flere former for tuberkulose og ikke alle var smittsomme. Det ble først antatt at han hadde smittsom tuberkulose, men etter en stund viste det seg ikke å stemme. Han hadde fått det i nyrene noe som man kunne operere. Restriksjonene hjemme hos oss ble derfor noe endret.
Hvor lang tid det tok før han ble operert og til han kom på Grefsen Sanatorium, vet jeg ikke.



Men nå hadde han altså fått dagspermisjon med tillatelse til å dra til byen og vi skulle hente han på sanatoriet. Jeg kan huske at bygningene gjorde et dystert inntrykk uten at jeg har noen detaljer om det. Jeg erindrer også at jeg ikke helt skjønte hvorfor moren min klemte den ukjente mannen - faren min.
Vi tok trikk til byen. En begivenhet! Faren min hadde sagt til meg at vi skulle på kafè og jeg kunne få spise hva jeg ville. Da vi kom frem til kafeen ville jeg ha gelé med vaniljesaus.


Dette er den tidligere Barneavdelingen. I dag er det barnehage her.


Fra Byarkivet: Grefsen Sanatorium ble åpnet i 1898. I perioden 1909 til 1971 ble det drevet av Oslo Sanitetsforening under navnet Grefsen Folkesanatorium. Historikk: Lå i Kjelsåsveien 51. Anlagt som kaldtvannsbad 1858, drevet til 1898. Dr. Mjøen drev anstalten som sanatorium for tuberkuløse 1898-1909. Deretter drev Oslo Sanitetsforening det som Grefsen Folkesanatorium 1909-1970. Sanatoriet skulle legges ned i 1918. Etter at kjøpesummen var redusert ved tilskudd fra en privatmann, vedtok formannskapet å kjøpe bygningen med inventar for kr 185.000. Bystyret godkjente kjøpet 26. sept. 1918. Kommunen hadde fra 1910 rett til å belegge 15 plasser med lungetuberkuløse, plassantallet ble seinere 20. Omtale av arkivet: Arkivet består av pasientjournaler og fotografier, det er på 44,35 hyllemeter og tidsspennet er 1904-69. Seriekode og -navn: F - Pasientjournaler, 1909 - 1969, 406 stk. G - Pasientjournaler, barn, 1916 - 1953, 42 stk. H - Pasientregister, 1 stk. U - Foto, 1904 - 1906, 1 stk.