Noen blikk på Henrik Ibsens gate

Henrik Ibsens gate - tidligere Drammensveien - består av flere kjente bygninger og er en sentral gate for makt og kultur ikke bare for Oslo, men hele landet. Dette blir en kort presentasjon av noen sentrale bygninger/institusjoner samt noe av det som betyr noe for meg.
Jeg har laget et kart og plassert inn noe av det jeg skriver om og har postet om tidligere. Kartet blir i større format om du klikker der det står `Visit larger`.



Nummer 1 burde jeg nok starte med, men det gjør jeg ikke. Jeg kommer fra den motsatte retningen og går rett på Nasjonalbiblioteket som det heter nå. Venner meg ikke til å si det, det er fremdeles Universitetsbiblioteket for meg.
Uansett. Biblioteket har adresse Henrik Ibsens gate 110 og er en koloss av en bygning. Det er stengt da jeg er på utsiden, så jeg får ikke sett om det ser likedan ut som det gjorde da jeg i perioder benyttet det som lesesal.
Biblioteket har en stor samling av skriftlig og annet materiale som publikum har tilgang til. Alle dokumenter herunder bl.fotografier, musikk etc., skal pliktleveres til Nasjonalbiblioteket og de er søkbare på nettsiden deres.



Tvers over gaten for Nasjonalbiblioteket ligger Ind-Eks-huset. Jeg blir visst aldri ferdig med det. Jo mer jeg ser på bygningen, jo vanskeligere har jeg for å bestemme meg for om det er stygt eller om det har sin egen form for skjønnhet. Ind-Eks-huset på Solli plass sier vi som regel, men adressen er Henrik Ibsens gate 100.



John Andreas Engh er arkitekten bak huset og han er et sentralt navn i Oslos arkitektur. Han står også bak Oslo Sentralstasjon og andre kjente bygg. Han mottok arkitekturprisen Betongtavlen i 1965 hovedsaklig for arbeidet med Ind-Eks-huset.
Skulpturer i det offentlige rom er en av mine kjepphester. Ler! Det er mange skulpturer i Oslo og det setter jeg umåtelig pris på. Ved inngangen til Ind-Eks-huset står Gunnar Sønsteby lent opp mot sykkelen sin. Det er nesten så jeg skvetter hver gang jeg møter ham så levende er den.
Skulpturen er laget av Per Ung.

Alle bygningene og den lille "parken" som ligger på venstre side har adresse Sommerogaten og jeg hopper derfor bukk over dem i denne omgang.

Jeg går videre til neste kvartal og kommer til Handelsbygningen, Henrik Ibsens gate 60. Hvordan det kan være 40 numre mellom Ind-Eks-huset og dette går over min forstand, men sånn er det.



Det er mange forskjellige butikker i første etasje mot gaten og Papirhuset er en helt spesiell butikk. Den har eksistert sammenhengende siden 1924 og er spesialister på papir og kontorrekvisita til privat og kontorbruk. Det de ikke har av rekvisita skaffer de på forespørsel.



Nobelinstituttet tvers over gaten for Handelsbygningen tilhører Henrik Ibsens gate og har nummer 51 iflg nettsiden sin. På Wiki står det nr.9. Jeg regner med de vet selv hvor de holder til, så la meg si at det er nummer 51.


Det er her Fredsprisen blir kunngjort hvert år, som de fleste vet. Nobelinstituttet har eget bibliotek i bygningen med adgang for publikum.På utsiden står Alfred Nobel selv og skuer ut i det store intet.

På neste hjørne - et helt eget kvartal - ligger den amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens gate 48.



Etter 11.september har de plassert ut stålgjerder rundt bygningen et godt stykke ut på fortauet og det er mange vakter. Det kjennes ubehagelig å gå her og jeg tør nesten ikke ta bilder.
Jeg har tidligere vist bilde av ambassadørboligen Villa otium: Godt nyttår!



Dette er rekken med bygninger i neste kvartal. Det første huset på høyre side av bildet har adresse Hansteens gate 2 . Men så er det neste hus. Det hadde i over 100 år adresse Drammensveien 16, men etter skiftet er det Henrik Ibsens gate 40-42. Her er det i dag eiendomsmegler Poppe som holder til i forretningslokalene i første etasje.
Familien Qvist eide huset i mange år og hadde stor bokhandel i lokalene i første etasje. Bokhandelen ble lagt ned i januar 2007. Byen i forandring har skrevet om nedleggelsen.
Jeg har jobbet i denne bokhandelen, det er den jeg har omtalt her:

På hjørnet av neste bygning holder Pascal til. Dette er nr.36. Jeg har skrevet om påskebesøk der i et tidligere innlegg og hopper glatt videre. Mener forresten at det var apotek i lokalene her for noen år siden, men det er mulig jeg husker feil.

Tvers over gaten i neste hus ligger Sol Cigar Co - nr.28 - på hjørnet og der har jeg også vært før.



Bygningen som rommer Ibsenmuseet ligger vegg-i-vegg med Sol Cigar Co og det opereres med to adresser;
Henrik Ibsens gate 26 og Arbins gate 1, jeg blir forvirret av det. Men på Ibsenmuseets side står det: "Leilighetens adresse i Ibsens tid var Arbins gate 1. Nå er leiligheten en del av Ibsenmuseet med inngang fra Henrik Ibsens gate 26."
Jeg har vært der på omvisning flere ganger og slutter ikke å lære noe nytt. Anbefaler det på det varmeste!
Jeg må forresten også nevne den flotte skulpturen av Ibsen som står på utsiden og som er laget av Nina Sundbye. Jeg anbefaler Jarle Pettersons artikkel om henne.

Da er det på tide å komme seg over gaten på den siden hvor Slottet ligger, Henrik Ibsens gate 1.


Det er en gangvei her og øverst på venstre side står Ada Madssens skulptur av Dronning Maud.

Slottet sto ferdig i 1849 og først da vi fikk vår egen konge ved kong Haakon i 1905 ble det innstallert toaletter.
Slottets historie kan du lese om Kongehuset.no eller på Wiki.
*
Nå ser jeg at jeg har glemt noe. Jeg er begeistret for de røde telefonkioskene - Riks - og vil gjerne nevne at det er to stykker av dem langs ruten jeg har gått. Den ene står oppe ved Solli plass og den andre på hjørnet av Henrik Ibsens gate/Inkognitogaten. Bildet viser den siste.

Ubetydelig om Svolder gate 7

Jeg finner veldig lite om Svolder gate 7 i bøker eller på nettet. Det eneste stedet huset spesifikt er nevnt, er hos Arc! Det er listet opp som et av arkitekt Julius Johannessen Foseids arbeider. Huset er oppført i perioden 1894-95, står det. Og det var det.



Huset er velstelt. Det har to innganger, den ene er hovedinngangen som ligger i Gabels gate og så er det inngang til baktrappen fra selve Svolder gate rundt hjørnet.



Sysifos har bodd i dette huset. Han hadde egen kurv utenfor døren til baktrappen slik at han kunne ligge i den når han ventet på at eieren fikk låst opp og sluppet han inn i oppgangen. Det var ikke alltid han ventet uten å si fra. Neida, det hendte han ga høylytt uttrykk for sin misnøye med å vente. Og da kunne det være at en av beboerne forbarmet seg over han og gikk ned for å låse opp.
Sysifos`dager fikk en brå slutt. Han hadde i grunnen to valg når det gjaldt hvordan hans dager skulle ende. Han kunne velge å bli påkjørt av toget eller av en bil på E18 langs Frognerstranda. Han valgte seg E18.



Sylvester har også bodd i Svolder gate 7. Han var i mest opptatt av å se på seg selv i speilet og det kommer det ikke så mye godt ut av. En vakker dag ble han funnet på gulvet stiv som en pinne og det var ikke mulig å få liv i ham.

Trist? Ja, jeg vet ikke. Ubetydelig? Ja. Det står jo i overskriften, gjør det ikke? ;-)

Ingen dør er sterk nok til å holde ute en katt eller en elsker.

Døren i et hus har stor betydning for hvilken inntrykk du får av huset. Jeg synes dører er spennende. De sier noe om menneskene bak, hvem de er eller også hvem de ønsker å være.



Denne vakre døren i Kongens gate 1 er inngang til et av Oslos bevarte renessansehus og det ligger rett ved Bankplassen. Oppført i 1640. I perioden 1778-1917 var det barnehjem - Waisenhus - og hadde navnet Christiania Opfostringshus. Jeg innbiller meg at denne døren kan fortelle mye vondt.



Makt. Penger. Gamle penger. Det er det som slår meg ved denne døren. Bildet viser inngangspartiet i Thomas Heftyes gate 62, et hus som ligger på på Frogner. Huset er svært godt tatt vare på.



Dette er en herlig dør! Den strutter av fantasi og innfall! Bildet viser en av dørene til kulturhuset Hausmania.

Sjørøver`n

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal kalle dette, men det er en form for gatekunst. Hodeskallen med det grå du ser rundt er murt inn i fasaden på et hus i Fredensborgveien 12. Det var en av beboerne i området som fortalte meg at de kaller den Sjørøver`n. Stilig, synes jeg!

Centrum i Sentrum

Jeg har sans for denne Narvesenkiosken som ligger på hjørnet av Rosenkrantz` gate og Karl Johan.


På begynnelsen av 1900-tallet ble to arkitekter innbudt av Narvesen til å komme med forslag til utforming av en ny kiosktype. Arkitekt E.W. Glosimodt kom blant annet med et forslag som ble kalt "Centrum" og denne typen ble valgt. To stykker ble plassert ut, den ene ved Eidsvolls plass og den andre ved Brannvakten - lenger nede på Karl Johans gate.


Den lille kiosken har stort utvalg av aviser fra hele landet og en del utenlandske, utrolig hva de får plass til. Og - selvsagt - egen rottefelle på baksiden.


Kiosken som står her i Rosenkrantz` gate er den som sto ved Brannvakten tidligere.

Stor potet 1 kr.

Oscarshall - snart klar for åpning ?

Nå går det mot slutten for presenningen på Bygdøy, ser det ut til.

Oscarshall har vært stengt for oppussing siden 2006 og er dekket av presenning. På en plakat jeg fant på utsiden for noen dager siden, sto det at rehabiliteringen vil være ferdig i løpet av mai i år. Slik så det ut på byggeplassen.



Jeg har tatt mange bilder av Oscarshall mens det har vært dekket av presenning, men alle er tatt fra Frognerkilen.
Dette bildet er fra februar i år.



Her er et annet: Oscarshall

Nå viser tårnet seg igjen

Domkirken i byen har vært stengt i ... all evighet. Eller virker det bare slik? Jeg måtte ta en titt på nettsiden deres for å finne ut når perioden med reparasjoner startet. Der står det at det var 1.august 2006. Jeg får vel tro det da. Det er forresten ikke godt å si når den åpner igjen. Etter planen skulle det skje første søndag i advent nå i år.




Men tårnet er fint!

Til sæters midt i byen

Om du tar til høyre opp i skogkanten rett ved avkjørselen til Rodeløkka kafé i Dronning Biancas vei, kommer du til Dronningberget.
Kollen har gangstier med små benker, lindetrær og hassel. Selve grunnen tilhører Bygdøy kongsgård, som ligger rett ved.
Når du har gått i noen minutter, støter du på et åpent område med noen få bygninger rundt et tun. Da har du kommet frem til Sæterhytten og musikkpaviljongen.



Det tidligere badehuset fra 1851 som sto ved Oscarshall var bygget på en pram. Som årene gikk oppsto det problemer med prammen. Ettersom det sto på en pram kunne det flyttes. Av gamle kart er det mulig å se at det tidligere var en kanal i området og båthuset ble derfor flyttet til Dronningberget. Innvielsen av Sæterhytten fant sted i 1862 med tre kongelige Louise` er tilstede.



Fra Sæterhytten er det utsikt mot Frognerkilen.

Fra slutten av 1930-årene og langt ut på 1960-tallet var det en liten kafè i huset. Men husene har ikke blitt tatt vare på og er nedslitte.
Da kongeparet fylte 70 år i 2007 fikk de 10 millioner kroner i gave av regjeringen. Beløpet er øremerket til oppgradering av Dronningberget og restaurering av husene.


Musikkpaviljongen

Du kan lese om Dronningberget og Sæterhytten hos Wiki.

Vakre kvinner i nr.17

Eckersbergsgate 17 er bygget helt på tampen av forrige århundreskifte og arkitekt var Sigurd Reidolph Gulbransen. Jeg har tatt bilder av det ved flere anledninger. Bildet av fronten ble tatt tidlig i fjor høst en gang. Som man kan se fra utsiden, er det vindusmalerier i de vinduene som er i trappeoppgangen.



Jeg har flere ganger tenkt på at jeg skulle ringe på hos en av beboerne og spørre om lov til å fotografere i oppgangen, men det har aldri blitt til at jeg har gjort det. Da jeg var på utsiden og tok noen nye bilder i kveld, kom det en mann ut fra døren nede og bort til meg. "Jeg har latt døren stå åpen, du kan gå inn og ta bilder," sa han til meg. Gjett om jeg ble glad!

Her er en av kvinnene, det er flere av dem. Alle alvorlige.



Denne kvinnen har langt, vakkert hår og er kledd i hvit kjole.



Dette er vel en ørn?

Eksotisk fugl i Åkebergveien

Vi har flere moskéer i Oslo, men ingen slår den som ligger i Åkebergveien når det gjelder fargeprakt og skjønnhet. World Islamic Mission heter menigheten som holder til her. Hva som eventuelt er likheter og forskjeller mellom de forskjellige menighetene vet jeg ikke noe om. Dette er tårnene - eller heter det minareter, tro?


Moskéen ligger rett overfor Oslo Kretsfengsel og er som en eksotisk fugl i rekken av spurver som omkranser den på begge sider.


Detaljbilde av dekorasjonen.

Vårkåt tamkatt blant gamle hus

På Vålerenga ligger velstelte og maleriske små hus på rekke og rad i solskinnet. Det er vanskelig å få tatt noen gode bilder av dem ettersom gatene er fulle av parkerte biler.



Hilde er med på turen i dag. Hun er søsteren min og hun er helt i hundre på turen gatelangs. Dette er kjent strøk for henne; hun hadde leilighet i Vålerenggata tidligere og flyttet derfra for omtrent 20 år siden.



I motsetning til de fleste andre strøkene i Oslo, består Vålerenga for det meste av trehusbebyggelse. Årsaken ligger i at området lå utenfor bygrensen den gangen tomtene ble skilt ut. Det var jo innført murtvang et par hundre år tidligere på grunn av brannfaren. De fleste av de små husene sto innflyttede håndverkere selv for byggingen av.



Ved kirken kommer en katt trippende. Jeg vil ta bilder, men det er omtrent umulig. Katten vil bare stryke seg inntil beina mine og legger sin elsk på joggeskoene jeg har på. Kanskje han kjenner kattelukt av meg. Jeg sier til Hilde at hun skal rope på den for at jeg skal få den litt på avstand. Men da slutter den bare med å gni seg inntil meg og ser meg rett inn i øynene fra der han sitter på bakken.

Til slutt går han lei og trekker seg litt unna.



Vi begynner å få lyst til å sette oss ned og ta en kopp kaffe. Da jeg nevner for Hilde at de har danske smørbrød på Københavnerkafeen på Grønland, er det gjort. Da ender vi her, Hilde med rødvin i glasset og jeg med Farris.

Gamlebyen i Oslo

Gamlebyen i Oslo er full av kontraster. Under og ved siden av Dyvekes bro har barn og ungdom sitt eget fristed hvor de kan boltre seg på skateboard og med aerosolflaskene. Graffitien her endres omtrent fra dag til dag. Det er alltid noen som står og maler over de gamle piecene og nye dukker fram. Skateboardparken i Gamlebyen er laget i stand av beboerne i området.





Rett bortenfor, i Egedes gate, ligger en bitteliten hage med egen telefonkiosk og spillemenn som lar stumme toner lyde fra trekkspillene sine. "Gamlebyens Glemte Perle" står det blant annet på skiltet på steinen.


Hagen tilhører Egedes gate 1. Et staselig velholdt hus oppført i 1892. Arc! beskriver huset på denne måten:
"Bygningen er oppført i pusset tegl, og holdt i nybarokk stil, med to symmetrisk komponerte hovedfasader. Den lengste av disse, mot Oslo bispegård, fremstår som en toetasjes bygning med to tårn. Den korte fasaden mot St. Halvards gate er sentrert omkring et toetasjes karnapp, og gården fremstår herfra som en treetasjes bygning. Gården har markerte hjørnekvadere i puss."



Tvers overfor Egedes gate 1 ligger Oslo Bispegård. Jeg har vist et bilde av det tidligere: Kjellerkloster. Dette er sett fra en annen vinkel.


Og her står jeg i Hallvardskatedralen, eller rettere sagt i ruinene av den. Det gir en egen ærefrykt. Hallvardskatedralen ble oppført under kong Sigurd Jorsalfarer i begynnelsen av 1100-tallet. Du kan lese om den hos Wiki.
Den hvite bygningen i bakgrunnen er Oslo Ladegård.

Og slik så Hallvardskatedralen ut en gang i tiden.


Du finner flere bilder hos Petunia! Bli med på ABC i ord og bilder du også!