Ubetydelig om Svolder gate 7

Jeg finner veldig lite om Svolder gate 7 i bøker eller på nettet. Det eneste stedet huset spesifikt er nevnt, er hos Arc! Det er listet opp som et av arkitekt Julius Johannessen Foseids arbeider. Huset er oppført i perioden 1894-95, står det. Og det var det.



Huset er velstelt. Det har to innganger, den ene er hovedinngangen som ligger i Gabels gate og så er det inngang til baktrappen fra selve Svolder gate rundt hjørnet.



Sysifos har bodd i dette huset. Han hadde egen kurv utenfor døren til baktrappen slik at han kunne ligge i den når han ventet på at eieren fikk låst opp og sluppet han inn i oppgangen. Det var ikke alltid han ventet uten å si fra. Neida, det hendte han ga høylytt uttrykk for sin misnøye med å vente. Og da kunne det være at en av beboerne forbarmet seg over han og gikk ned for å låse opp.
Sysifos`dager fikk en brå slutt. Han hadde i grunnen to valg når det gjaldt hvordan hans dager skulle ende. Han kunne velge å bli påkjørt av toget eller av en bil på E18 langs Frognerstranda. Han valgte seg E18.



Sylvester har også bodd i Svolder gate 7. Han var i mest opptatt av å se på seg selv i speilet og det kommer det ikke så mye godt ut av. En vakker dag ble han funnet på gulvet stiv som en pinne og det var ikke mulig å få liv i ham.

Trist? Ja, jeg vet ikke. Ubetydelig? Ja. Det står jo i overskriften, gjør det ikke? ;-)

"Verden unngår sjelden å gå meg imot," sa han.

Vi er 15-16 stykker og møtes ved Oset helt i sørenden av Maridalsvannet. Etter en kort stund kommer mannen vi venter på; lederen av historielaget, som skal guide oss nedover langs Akerselva til Gullhaug Torg i Nydalen. Han snakker først om tømmerhogsten og fløtingen som foregikk tidligere i regi av Løvenskioldfamilien og så traver vi avgårde.
I sekken har jeg tatt med meg skriveblokk og kulepenn og planlegger å notere stikkord av det han forteller underveis. Men der har jeg forregnet meg. Jeg har tre valg. 1) Ta bilder 2) Prøve å henge med på veien 3) Høre etter på hva han sier hver gang vi stopper. Jeg bestemmer meg for å ta bilder mens jeg henger etter de andre som et slips og prøve å følge med på det han sier når vi har små stopp.



Her har vi kommet til Brekkedammen og det er Kjelsås Brug vi ser i bakgrunnen. Det er fremdeles tidlig kveld og flere står langs elvebredden for å prøve fiskelykken. Bygningene til Kjelsås Brug er fra midten av 1850-årene og det ble produsert spiker og ståltråd i lokalene. Fabrikken ble overtatt av O. Mustad & Søn i 1884 og de hadde virksomheten sin her helt til 1960-årene. Området er i dag en del av kunstverkstedet Frysja senter.





Vi står ved Brekkedammen fremdeles. Det er guiden i midten av bildet. (Jeg glemte å spørre om tillatelse til å skrive navnet.) Han er proppfull av viten om Akerselva og den lokale historien og er en svært engasjert forteller. Det smitter over på oss alle og gjør at vi flokker oss omkring han ved hvert stopp for å få med oss hva han sier.
Historielaget har satt opp en minnestein over Peter Chr. Asbjørnsen på dette stedet.
"Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre, når dertil gis noen leilighet, har jeg stedse funnet meg vel ved å anvende friluftsvandringer som demper min smule bekymring og uro. ..." Asbjørnsen var stadig på tur med fiskestangen sin øverst ved Akerselva. Han trengte sikkert å stikke av fra alle sine økonomiske problemer nå og da.
Jeg ba forresten en av turdeltakerne ta akkurat dette bildet. Det er meg helt til høyre.



Det er et yrende dyre-og fugleliv langs og i Akerselva. I området er det observert rundt 100 fuglearter og ved broa her og over på den andre siden er det spor etter bever. Beveren har holdt til i området de siste 30-35 årene. Vi ser ikke snurten av en bever vi, men den er mest aktiv om natten og den holder seg borte fra mennesker.
Vi treffer forresten mange andre mennesker mens vi er på vei nedover mot Gullhaug bru. Veien passer både langsomme spaserturer, jogging og sykling.


Trappene til høyre i bildet er det eneste som minner om at det har vært en hoppbakke på dette stedet. Nydalsbakken het den og her kastet de beste hopperne seg utfor hoppkanten og landet på en bro over elva. Kong Olav var en av de som benyttet bakken i sin tid. Bakkerekorden var på 53 meter.

Mer fra siste del av turen kommer senere.

Noen kommer og noen går

Vi har bare kommet 24. mai, men for noen er livet allerede på vei til slutten.



Mens andre akkurat har startet på det.

Nå blomstrer kastanjene i Bygdøy allé

Og grunnen til at jeg viser bilde av akkurat dette treet - et lite og forsagt kastanjetre blant alle de store og frodige - er at dette ble plantet av Jens Book-Jenssen i 1974. I følge Wikipedia kom sangen «Når kastanjene blomstrer i Bygdø allé» ut første gang i 1950, men ble en hit i 1956.

Og når vi først er i Bygdøy allé - noen som vet?

Er det noen som vet hva dette er?



Denne røde greia står i krysset Bygdøy allé/Thomas Heftyes gate, rett ved der det var en Narvesenkiosk som ble revet i fjor. Jeg har sett en slik en lenger oppe også, i Frognerveien.

Skomakerfamilie ved sin lest

Gammeldagse skomakere finnes det ikke mange av lenger. Men jeg har en rett ved der jeg bor. En dag i fjor da jeg skulle hente et par sko jeg hadde levert inn, var det stengt og på en lapp på døren sto det at skomakeren "min" var død. Jeg husker at jeg reagerte med forskrekkelse ettersom han ikke var særlig gammel.



Livet går videre, sånn er det. Skomaker Gulliksen Chr. & Søn drives i dag av sønnen. Og dette er en tradisjonsrik skomakerbedrift som har eksistert i flere generasjoner. Den har holdt til i de samme lokalene i Bygdøy Allé siden 1940-tallet, tidligere hadde den verkstedet lenger opp på Frogner.


På den ene veggen er det bilde av bestefaren til dagens innehaver samt forskjellige diplomer. Maleriet er gammelt og viser det tidligere lokalet.

Det gamle kassaapparatet har fulgt med i mange år, likeså denne søte lille figuren som står ved siden av.



Fremdeles brukes det som kalles paragonblokk; når du betaler får du håndskrevet kvittering og summen slås inn på kassa.

Skalldyrsuppe sa du?

Jeg bestiller "Fisk-og skalldyrsuppe" og finner meg et bord å sitte ved. Det er nesten tomt på Kristiania og det er uvanlig. Men klokka er jo bare kvart på tolv på formiddagen. Jeg har en avtale og fordriver ventetiden med å ta bilder.



Kristiania Bar & Café ligger der den gamle avgangshallen til Østfoldbanen var for mange år siden. Jeg er ofte her.
Man kan ta seg noe å spise eller bare en enkel kaffe. De har alle rettigheter og stemningen er ganske høy på kveldene, spesielt når det er helg.

Det er mulig å reservere lukket avdeling, det ligger bak døren i bildet.

På veggene er det engler. Det er dekorasjoner som var her da dette ble brukt av jernbanen.


Der kommer suppa og jeg begynner å spise. Hmm.. den er god, men jeg klarer ikke finne et eneste skalldyr. Eller regnes fire blåskjell som skalldyr, tro?


En av mine mange feil er at jeg er så innmari opphengt i klokkeslett. Jeg er alltid presis - eller litt før. Og forventer at alle andre er like nøye med klokka som meg selv. Nå er den ti på halv ett og avtalemannen lar vente på seg. Jeg gidder ikke sitte her lenger og går.



Dette er forresten uteserveringen som hører til, det ligger rett ved det som kalles Plata.

*

Da jeg kom hjem logget jeg meg på mailen for å skrive en melding og si fra at jeg hadde ventet forgjeves. Da så jeg at det var klokka to vi var blitt enige om.

Centrum i Sentrum

Jeg har sans for denne Narvesenkiosken som ligger på hjørnet av Rosenkrantz` gate og Karl Johan.


På begynnelsen av 1900-tallet ble to arkitekter innbudt av Narvesen til å komme med forslag til utforming av en ny kiosktype. Arkitekt E.W. Glosimodt kom blant annet med et forslag som ble kalt "Centrum" og denne typen ble valgt. To stykker ble plassert ut, den ene ved Eidsvolls plass og den andre ved Brannvakten - lenger nede på Karl Johans gate.


Den lille kiosken har stort utvalg av aviser fra hele landet og en del utenlandske, utrolig hva de får plass til. Og - selvsagt - egen rottefelle på baksiden.


Kiosken som står her i Rosenkrantz` gate er den som sto ved Brannvakten tidligere.

Stor potet 1 kr.

Oscarshall - snart klar for åpning ?

Nå går det mot slutten for presenningen på Bygdøy, ser det ut til.

Oscarshall har vært stengt for oppussing siden 2006 og er dekket av presenning. På en plakat jeg fant på utsiden for noen dager siden, sto det at rehabiliteringen vil være ferdig i løpet av mai i år. Slik så det ut på byggeplassen.



Jeg har tatt mange bilder av Oscarshall mens det har vært dekket av presenning, men alle er tatt fra Frognerkilen.
Dette bildet er fra februar i år.



Her er et annet: Oscarshall

Er du ute etter mus? Sjarmtrollet er stedet!

For at det skal bli mus på Armani nå og da, hender det jeg stikker innom Drammensveien 131. Her holder Sjarmtrollet`s Dyr og Utstyr til i store lokaler på Thune.



Her er det mus å få. I alle farger du kan ønske deg.



Sjarmtrollet har stort utvalg i fôr til både hunder og katter. Spesialfôr til forskjellige raser og deres særegne behov.




For et koselig fuglehus! Butikken har fuglefrø til både villfugler og de som sitter inne i bur.



Sjarmtrollet har alt tenkelig utstyr du som dyreeier måtte ha behov for. De fører utstyr og mat til gnagere også. Sist - men ikke minst - de tilbyr profesjonell vask og klipp av hunder. Sjarmtrollet har egen nettside: Sjarmtrollet`s Dyr og Utstyr

Tusen takk til den hyggelige damen i butikken for at jeg fikk lov til å ta bilder!

Heggen blomstrer

Og varmen brenner i fjeset der jeg sitter ute med kaffen og ser på spurvene. De kommer for å tigge straks jeg har satt meg ned. En sitter litt pjusket og småredd på en stol og titter på meg.



Denne ser at jeg ikke har spisende å by på og finner seg noe å tygge på fra løvetannen.

Nå viser tårnet seg igjen

Domkirken i byen har vært stengt i ... all evighet. Eller virker det bare slik? Jeg måtte ta en titt på nettsiden deres for å finne ut når perioden med reparasjoner startet. Der står det at det var 1.august 2006. Jeg får vel tro det da. Det er forresten ikke godt å si når den åpner igjen. Etter planen skulle det skje første søndag i advent nå i år.




Men tårnet er fint!

"Politikere er mennesker som, når de ser lys i enden av tunnelen, beordrer mer tunnel."

Det er vanskelig å få et inntrykk av Kongsgården og Mariakirken slik ruinene fremstår i dag. Hvordan påvirket bygningene menneskene som bodde og ferdes her? Mørke. Makt. Storslått. Det er noen av ordene som kommer til meg.
Når du går over gangbroa fra Gamlebyen, er dette det du ser først.




Kongsgården nærmest og ruinene av Mariakirken ned mot vannspeilet. Vannspeilet er en rekonstruksjon av strandlinjen slik den var på 1300-tallet.
Kongsgården var kongens residens når han var i Oslo. De eldste funnene viser at det var en trebygning her med vollgraver rundt. Ruinene som ligger her nå, er borgen som ble påbegynt av Håkon Håkonsson på 1200-tallet. Selve hallbygningen var på størrelse med Håkonshallen i Bergen.

Her møtes gammelt og nytt. Dette er de grå tårnene jeg har vist bilde av tidligere, men da sett fra Kongsveien på Ekeberg. Middelalderparken fremstår som en idyll i dag her den ligger rett ved motorveien. Parken er et populært utfartssted og
Oslo Middelalderfestival og Øyafestivalen er av de årlige begivenhetene som foregår på området.




Dette er ruinene av Mariakirken, kloss inntil hovedveien. I bakgrunnen til venstre Akershus festning og til høyre Havnelageret som ligger tvers overfor operaen.



På 1300-tallet var dette en av de flotteste kirker i landet og kan sammenlignes med Nidarosdomen i Trondheim og Hallvardskatedralen i Gamlebyen i Oslo. Det lå opprinnelig en stavkirke her som var fra midten av 1000-tallet, men den ble erstattet av en steinkirke omtrent 100 år etter. Kong Håkon V, som døde 1 1319 og hans ektefelle dronning Eufemia ble begge gravlagt inne i kirken.

Kongsgården og Mariakirken slik de så ut en gang i tiden



Man kan gå fra Middelalderparken og bort til Bjørvika. Bjørvika med Barcoden og SAS-hotellet sees til venstre i bildet.



Når sant skal sies, vet jeg ikke noe om hvordan det var å være dronning Eufemia. Men èn ting vet jeg og det er at hun slapp å oppleve Barcoden.

Tallerkener og en bjørn med liten forstand

Lørdag og marked på Vestkanttorvet, Oslos eldste faste marked. Noen av selgerne har gjort seg veldig flid med hvordan de presenterer det de selger. Her er noen bokser satt inn i en hylle som matcher.



Slike kakebokser tror jeg var veldig vanlig tidligere, jeg husker vi hadde en hjemme hos oss i omtrent samme farge.



En eldre kvinne har mange vakre tallerkener, fat og bestikk spredd utover bordet sitt. Jeg blir stående og beundre denne kinesiske tallerkenen. Hun har festet en lapp på den og skrevet med sirlig håndskrift: "Famille Rose" Chien Lung år 1736 til 1795. Vi kommer i snakk og hun forteller uoppfordret at hun skal flytte fra leiligheten sin og inn i noe som er mye mindre. For å få plass, skal hun selge unna det hun kan som er av verdi, sier hun.



En smilende ku. De var populære en periode og ble brukt til å ha melk eller fløte i. Kjøp meg! Kjøp meg! ser det ut som hun sier. Det er nesten noe perverst over den. Ler!



En skitten Ole Brumm med tankefulle øyne sitter og håper på en ny eier. Men det blir det nok ikke denne gangen heller.

*

For når man er en Bjørn med bare Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes så mye lurere ut når den er inne i deg enn når den kommer ut og andre kan se på den.
(A.A.Milne - Ole Brumm)