Vårkåt tamkatt blant gamle hus

På Vålerenga ligger velstelte og maleriske små hus på rekke og rad i solskinnet. Det er vanskelig å få tatt noen gode bilder av dem ettersom gatene er fulle av parkerte biler.



Hilde er med på turen i dag. Hun er søsteren min og hun er helt i hundre på turen gatelangs. Dette er kjent strøk for henne; hun hadde leilighet i Vålerenggata tidligere og flyttet derfra for omtrent 20 år siden.



I motsetning til de fleste andre strøkene i Oslo, består Vålerenga for det meste av trehusbebyggelse. Årsaken ligger i at området lå utenfor bygrensen den gangen tomtene ble skilt ut. Det var jo innført murtvang et par hundre år tidligere på grunn av brannfaren. De fleste av de små husene sto innflyttede håndverkere selv for byggingen av.



Ved kirken kommer en katt trippende. Jeg vil ta bilder, men det er omtrent umulig. Katten vil bare stryke seg inntil beina mine og legger sin elsk på joggeskoene jeg har på. Kanskje han kjenner kattelukt av meg. Jeg sier til Hilde at hun skal rope på den for at jeg skal få den litt på avstand. Men da slutter den bare med å gni seg inntil meg og ser meg rett inn i øynene fra der han sitter på bakken.

Til slutt går han lei og trekker seg litt unna.



Vi begynner å få lyst til å sette oss ned og ta en kopp kaffe. Da jeg nevner for Hilde at de har danske smørbrød på Københavnerkafeen på Grønland, er det gjort. Da ender vi her, Hilde med rødvin i glasset og jeg med Farris.

Gamlebyen i Oslo

Gamlebyen i Oslo er full av kontraster. Under og ved siden av Dyvekes bro har barn og ungdom sitt eget fristed hvor de kan boltre seg på skateboard og med aerosolflaskene. Graffitien her endres omtrent fra dag til dag. Det er alltid noen som står og maler over de gamle piecene og nye dukker fram. Skateboardparken i Gamlebyen er laget i stand av beboerne i området.





Rett bortenfor, i Egedes gate, ligger en bitteliten hage med egen telefonkiosk og spillemenn som lar stumme toner lyde fra trekkspillene sine. "Gamlebyens Glemte Perle" står det blant annet på skiltet på steinen.


Hagen tilhører Egedes gate 1. Et staselig velholdt hus oppført i 1892. Arc! beskriver huset på denne måten:
"Bygningen er oppført i pusset tegl, og holdt i nybarokk stil, med to symmetrisk komponerte hovedfasader. Den lengste av disse, mot Oslo bispegård, fremstår som en toetasjes bygning med to tårn. Den korte fasaden mot St. Halvards gate er sentrert omkring et toetasjes karnapp, og gården fremstår herfra som en treetasjes bygning. Gården har markerte hjørnekvadere i puss."



Tvers overfor Egedes gate 1 ligger Oslo Bispegård. Jeg har vist et bilde av det tidligere: Kjellerkloster. Dette er sett fra en annen vinkel.


Og her står jeg i Hallvardskatedralen, eller rettere sagt i ruinene av den. Det gir en egen ærefrykt. Hallvardskatedralen ble oppført under kong Sigurd Jorsalfarer i begynnelsen av 1100-tallet. Du kan lese om den hos Wiki.
Den hvite bygningen i bakgrunnen er Oslo Ladegård.

Og slik så Hallvardskatedralen ut en gang i tiden.


Du finner flere bilder hos Petunia! Bli med på ABC i ord og bilder du også!

Om å gjøre en reise

En togreise til Oslo var en begivenhet i min barndom. Jeg var en av de få ungene i gata som fikk oppleve det. Søsteren min fikk ikke være med på turen og jeg tror det var fordi hun ble ansett for å være gutteaktig og vill av de voksne. Derfor var det bare moren min og jeg som reiste på besøk. Jeg kan ikke huske hvor gammel jeg var, men det må ha vært rett før jeg begynte på skolen.
Faren min hadde ikke bodd hjemme på flere år. Han var en av dem som fikk tuberkulose og det medførte en mengde nødvendige restriksjoner og innblanding fra det offentlige i vårt liv er jeg blitt fortalt av mine foreldre. Selv var jeg for liten til at jeg husker noe av akkurat det. Det fantes flere former for tuberkulose og ikke alle var smittsomme. Det ble først antatt at han hadde smittsom tuberkulose, men etter en stund viste det seg ikke å stemme. Han hadde fått det i nyrene noe som man kunne operere. Restriksjonene hjemme hos oss ble derfor noe endret.
Hvor lang tid det tok før han ble operert og til han kom på Grefsen Sanatorium, vet jeg ikke.



Men nå hadde han altså fått dagspermisjon med tillatelse til å dra til byen og vi skulle hente han på sanatoriet. Jeg kan huske at bygningene gjorde et dystert inntrykk uten at jeg har noen detaljer om det. Jeg erindrer også at jeg ikke helt skjønte hvorfor moren min klemte den ukjente mannen - faren min.
Vi tok trikk til byen. En begivenhet! Faren min hadde sagt til meg at vi skulle på kafè og jeg kunne få spise hva jeg ville. Da vi kom frem til kafeen ville jeg ha gelé med vaniljesaus.


Dette er den tidligere Barneavdelingen. I dag er det barnehage her.


Fra Byarkivet: Grefsen Sanatorium ble åpnet i 1898. I perioden 1909 til 1971 ble det drevet av Oslo Sanitetsforening under navnet Grefsen Folkesanatorium. Historikk: Lå i Kjelsåsveien 51. Anlagt som kaldtvannsbad 1858, drevet til 1898. Dr. Mjøen drev anstalten som sanatorium for tuberkuløse 1898-1909. Deretter drev Oslo Sanitetsforening det som Grefsen Folkesanatorium 1909-1970. Sanatoriet skulle legges ned i 1918. Etter at kjøpesummen var redusert ved tilskudd fra en privatmann, vedtok formannskapet å kjøpe bygningen med inventar for kr 185.000. Bystyret godkjente kjøpet 26. sept. 1918. Kommunen hadde fra 1910 rett til å belegge 15 plasser med lungetuberkuløse, plassantallet ble seinere 20. Omtale av arkivet: Arkivet består av pasientjournaler og fotografier, det er på 44,35 hyllemeter og tidsspennet er 1904-69. Seriekode og -navn: F - Pasientjournaler, 1909 - 1969, 406 stk. G - Pasientjournaler, barn, 1916 - 1953, 42 stk. H - Pasientregister, 1 stk. U - Foto, 1904 - 1906, 1 stk.

Folketomt på Folkemuseet

Det er søndag. Jeg spaserer ut til Bygdøy og betaler 70 kroner for å komme inn på Folkemuseet. Etter å ha skrådd over den første åpne plassen, bestemmer jeg meg for å ta en tur inn for å se på utstillingen som viser pakistanske festklær. Ikke fordi jeg er spesielt interessert, men etter å ha gått ute i 30 minutter i isende kulde og vind, trenger jeg å varme meg.



Bildet i original

Vel innenfor går jeg forbi to ansatte som sitter i dyp samtale og jeg kjenner det som om jeg egentlig ikke burde vært der. Jeg tar derfor en snartitt på den utstilte brudestasen rett bak dem samtidig som jeg tar av hanskene og gnir hendene i et forgjeves forsøk på å myke opp fingrene. Jeg går ut igjen og strener mot potteverkstedet.



Ved siste stopp før jeg bestemmer meg for å dra hjemover med bussen påtreffer jeg denne karen som har satt seg ned og venter på å bli servert kaffe.



Han må nok vente helt til juni. Det hjelper neppe at det står `Snil Gut` på koppen hans. :-)

Et annet bilde fra søndagsturen: Den brune døren

Byvandring med Kråka

Jeg løfter hodet fra fortauet og ser opp på ledningene til trikken rett ved Halvorsens Konditori. De lager flotte mønstre mot den knallblå himmelen.



Kråka på Christiania Torv løfter hodet fra matfatet og ber meg gå vekk.



Det er best å adlyde, så jeg rusler videre ned mot Kontraskjæret. Her er det utsikt! Adressen er Rådhusgata 23 B og fra toppen kan man nok skue langt utover Oslofjorden.

Først er det Akershus festning.

Etter rundturen på festningen er det godt å sette seg ned



for å se utover Oslofjorden.



*

* Tilføyelser/rettelser 31.5.09:
Stolene i bilde nr.2: Stolene er et minnesmerke over deporterte norske jøder. De er spredt rundt i området der M/S Donau la til i 1942. Stolene er laget av den britiske kunstneren Antony Gormley.Minnesmerket ble reist i 2000.

Danset hun, tro?

Eller kanskje ikke. Hun fikk fire sønner i løpet av relativt kort tid og hadde sikkert mer enn nok å henge fingrene i, Camilla Collett.


Her bodde hun sammen med mannen sin og barna. Adressen er Parkveien 31 og dette var et mondent strøk på Camillas tid. Sammen med nabohuset nr.29, er det en del av den gamle villaforstaden "Bag Slottet" som ble planlagt av slottsintendant Linstow.

Her er huset sett fra baksiden.


Jeg har vært her flere ganger og sett hvordan det forfalt. Kanskje det passet til Camillas ulykke? Da ektefellen Peter døde i 1851 satt hun igjen alene med alle barna og fikk raskt økonomiske problemer. Hun måtte selge huset og klarte aldri å få et nytt hjem.

Slik så det ut i september 2007:

Løkken Gimle

Dette huset heter Gimle og er et gammelt løkkehus på Frogner i Oslo. Man er usikker på når det opprinnelig ble bygget. Imidlertid ble det foretatt ombygninger på midten av 1800-tallet. Huset var i denne perioden eid av grosserer Peter Petersen. Petersen var også generalkonsul for Østerrike-Ungarn,noe som medførte stor selskapelighet. Huset var stadig fylt av gjester fra inn-og utland. Huset er også i dag privatbolig.
(Adresse Gimle terrasse 1)

Jeg har vært og tatt bilder av det flere ganger, men det er vanskelig å få gitt et godt inntrykk av det. Ved inngangspartiet på baksiden av huset står som regel porten åpen og jeg har tatt bilder der. Det nederste bildet er fra forsiden og tatt fra Sophus Lies gate. Huset ligger på en høyde over gaten.

Hjørnegård på Skillebekk

Gabels gate 5 på Skillebekk i Oslo. Også kalt "Laugsgården". 1894. Arkitekt: Carl Anian Aaman (1866-1946) Artemisia