Noen blikk på Henrik Ibsens gate

Henrik Ibsens gate - tidligere Drammensveien - består av flere kjente bygninger og er en sentral gate for makt og kultur ikke bare for Oslo, men hele landet. Dette blir en kort presentasjon av noen sentrale bygninger/institusjoner samt noe av det som betyr noe for meg.
Jeg har laget et kart og plassert inn noe av det jeg skriver om og har postet om tidligere. Kartet blir i større format om du klikker der det står `Visit larger`.



Nummer 1 burde jeg nok starte med, men det gjør jeg ikke. Jeg kommer fra den motsatte retningen og går rett på Nasjonalbiblioteket som det heter nå. Venner meg ikke til å si det, det er fremdeles Universitetsbiblioteket for meg.
Uansett. Biblioteket har adresse Henrik Ibsens gate 110 og er en koloss av en bygning. Det er stengt da jeg er på utsiden, så jeg får ikke sett om det ser likedan ut som det gjorde da jeg i perioder benyttet det som lesesal.
Biblioteket har en stor samling av skriftlig og annet materiale som publikum har tilgang til. Alle dokumenter herunder bl.fotografier, musikk etc., skal pliktleveres til Nasjonalbiblioteket og de er søkbare på nettsiden deres.



Tvers over gaten for Nasjonalbiblioteket ligger Ind-Eks-huset. Jeg blir visst aldri ferdig med det. Jo mer jeg ser på bygningen, jo vanskeligere har jeg for å bestemme meg for om det er stygt eller om det har sin egen form for skjønnhet. Ind-Eks-huset på Solli plass sier vi som regel, men adressen er Henrik Ibsens gate 100.



John Andreas Engh er arkitekten bak huset og han er et sentralt navn i Oslos arkitektur. Han står også bak Oslo Sentralstasjon og andre kjente bygg. Han mottok arkitekturprisen Betongtavlen i 1965 hovedsaklig for arbeidet med Ind-Eks-huset.
Skulpturer i det offentlige rom er en av mine kjepphester. Ler! Det er mange skulpturer i Oslo og det setter jeg umåtelig pris på. Ved inngangen til Ind-Eks-huset står Gunnar Sønsteby lent opp mot sykkelen sin. Det er nesten så jeg skvetter hver gang jeg møter ham så levende er den.
Skulpturen er laget av Per Ung.

Alle bygningene og den lille "parken" som ligger på venstre side har adresse Sommerogaten og jeg hopper derfor bukk over dem i denne omgang.

Jeg går videre til neste kvartal og kommer til Handelsbygningen, Henrik Ibsens gate 60. Hvordan det kan være 40 numre mellom Ind-Eks-huset og dette går over min forstand, men sånn er det.



Det er mange forskjellige butikker i første etasje mot gaten og Papirhuset er en helt spesiell butikk. Den har eksistert sammenhengende siden 1924 og er spesialister på papir og kontorrekvisita til privat og kontorbruk. Det de ikke har av rekvisita skaffer de på forespørsel.



Nobelinstituttet tvers over gaten for Handelsbygningen tilhører Henrik Ibsens gate og har nummer 51 iflg nettsiden sin. På Wiki står det nr.9. Jeg regner med de vet selv hvor de holder til, så la meg si at det er nummer 51.


Det er her Fredsprisen blir kunngjort hvert år, som de fleste vet. Nobelinstituttet har eget bibliotek i bygningen med adgang for publikum.På utsiden står Alfred Nobel selv og skuer ut i det store intet.

På neste hjørne - et helt eget kvartal - ligger den amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens gate 48.



Etter 11.september har de plassert ut stålgjerder rundt bygningen et godt stykke ut på fortauet og det er mange vakter. Det kjennes ubehagelig å gå her og jeg tør nesten ikke ta bilder.
Jeg har tidligere vist bilde av ambassadørboligen Villa otium: Godt nyttår!



Dette er rekken med bygninger i neste kvartal. Det første huset på høyre side av bildet har adresse Hansteens gate 2 . Men så er det neste hus. Det hadde i over 100 år adresse Drammensveien 16, men etter skiftet er det Henrik Ibsens gate 40-42. Her er det i dag eiendomsmegler Poppe som holder til i forretningslokalene i første etasje.
Familien Qvist eide huset i mange år og hadde stor bokhandel i lokalene i første etasje. Bokhandelen ble lagt ned i januar 2007. Byen i forandring har skrevet om nedleggelsen.
Jeg har jobbet i denne bokhandelen, det er den jeg har omtalt her:

På hjørnet av neste bygning holder Pascal til. Dette er nr.36. Jeg har skrevet om påskebesøk der i et tidligere innlegg og hopper glatt videre. Mener forresten at det var apotek i lokalene her for noen år siden, men det er mulig jeg husker feil.

Tvers over gaten i neste hus ligger Sol Cigar Co - nr.28 - på hjørnet og der har jeg også vært før.



Bygningen som rommer Ibsenmuseet ligger vegg-i-vegg med Sol Cigar Co og det opereres med to adresser;
Henrik Ibsens gate 26 og Arbins gate 1, jeg blir forvirret av det. Men på Ibsenmuseets side står det: "Leilighetens adresse i Ibsens tid var Arbins gate 1. Nå er leiligheten en del av Ibsenmuseet med inngang fra Henrik Ibsens gate 26."
Jeg har vært der på omvisning flere ganger og slutter ikke å lære noe nytt. Anbefaler det på det varmeste!
Jeg må forresten også nevne den flotte skulpturen av Ibsen som står på utsiden og som er laget av Nina Sundbye. Jeg anbefaler Jarle Pettersons artikkel om henne.

Da er det på tide å komme seg over gaten på den siden hvor Slottet ligger, Henrik Ibsens gate 1.


Det er en gangvei her og øverst på venstre side står Ada Madssens skulptur av Dronning Maud.

Slottet sto ferdig i 1849 og først da vi fikk vår egen konge ved kong Haakon i 1905 ble det innstallert toaletter.
Slottets historie kan du lese om Kongehuset.no eller på Wiki.
*
Nå ser jeg at jeg har glemt noe. Jeg er begeistret for de røde telefonkioskene - Riks - og vil gjerne nevne at det er to stykker av dem langs ruten jeg har gått. Den ene står oppe ved Solli plass og den andre på hjørnet av Henrik Ibsens gate/Inkognitogaten. Bildet viser den siste.

Tre personligheter

Hver av telefonkioskene har sin egen personlighet. Den første telefonkiosken i Norge - fra 1933 - står på Akershuskaia og utstråler "Kom meg ikke for nær!". Høy på pæra. Han bør se å komme seg ned på jorda! Jeg har ikke sett en kjeft som har brukt han.



Telefonkiosken på Vikaterrassen prøver å gjemme seg, sky som han er. "Unnskyld at jeg er til!"



Vålerengakiosken tror han er på landet med stor plass rundt seg. Se som han breier seg i sola!



Tidligere innlegg om telefonkioskene: De røde boksene

Gamlebyen i Oslo

Gamlebyen i Oslo er full av kontraster. Under og ved siden av Dyvekes bro har barn og ungdom sitt eget fristed hvor de kan boltre seg på skateboard og med aerosolflaskene. Graffitien her endres omtrent fra dag til dag. Det er alltid noen som står og maler over de gamle piecene og nye dukker fram. Skateboardparken i Gamlebyen er laget i stand av beboerne i området.





Rett bortenfor, i Egedes gate, ligger en bitteliten hage med egen telefonkiosk og spillemenn som lar stumme toner lyde fra trekkspillene sine. "Gamlebyens Glemte Perle" står det blant annet på skiltet på steinen.


Hagen tilhører Egedes gate 1. Et staselig velholdt hus oppført i 1892. Arc! beskriver huset på denne måten:
"Bygningen er oppført i pusset tegl, og holdt i nybarokk stil, med to symmetrisk komponerte hovedfasader. Den lengste av disse, mot Oslo bispegård, fremstår som en toetasjes bygning med to tårn. Den korte fasaden mot St. Halvards gate er sentrert omkring et toetasjes karnapp, og gården fremstår herfra som en treetasjes bygning. Gården har markerte hjørnekvadere i puss."



Tvers overfor Egedes gate 1 ligger Oslo Bispegård. Jeg har vist et bilde av det tidligere: Kjellerkloster. Dette er sett fra en annen vinkel.


Og her står jeg i Hallvardskatedralen, eller rettere sagt i ruinene av den. Det gir en egen ærefrykt. Hallvardskatedralen ble oppført under kong Sigurd Jorsalfarer i begynnelsen av 1100-tallet. Du kan lese om den hos Wiki.
Den hvite bygningen i bakgrunnen er Oslo Ladegård.

Og slik så Hallvardskatedralen ut en gang i tiden.


Du finner flere bilder hos Petunia! Bli med på ABC i ord og bilder du også!

De røde boksene

Heldigvis! «Riks» har vært utrydningstruet, men ble vernet i 2007. Det ble da bestemt at 100 av de siste 420 røde telefonboksene skulle bli tatt vare på. Jeg vet ikke hvor mange det er av dem i Oslo, men jeg ser dem over alt.


Denne er plassert på Ruseløkka, på hjørnet av Munkedamsveien og Lassons gate.


Disse to var plassert ved Solli plass, men nå er den ene fjernet. Den lille parken rett ved rustes opp og det er sikkert derfor.

«Riks» ble tegnet av arkitekt Georg Fredrik Fasting i 1932 og den første kiosken ble utplassert på Akershuskaia i Oslo i 1933.
Jeg har et bilde tatt fra festningen og ned mot kaiområdet og der står det en telefonkiosk. Men jeg er ikke sikker på om det er den.