9. november 2008

Do not stand at my grave and weep

Do not stand at my grave and weep

Do not stand at my grave and weep
I am not there. I do not sleep.
I am a thousand winds that blow.
I am the diamond glints on snow.
I am the sunlight on ripened grain.
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning's hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry;
I am not there, I did not die.

6 kommentarer:

  1. Vakkert. Både tekst og bilde. Jeg blir lett betatt av disse detaljglimtene dine, Anne-Sophie. De gir et inntrykk av Oslo som en som besøkende virkelig må lete lenge etter. En veldig spennende og inspirerende blogg.

    SvarSlett
  2. Jeg synes det er så fine ord i diktet. Jeg leste et sted at diktet ble funnet i en konvolutt på en død soldat på 24 år. Han ble ble drept da han tjenestegjorde i Nord Irland. Han hadde skrevet på konvolutten at den skulle åpnes i tilfelle han døde under tjenesten.
    Det ble lest opp i et Tv-program på BBC av faren til soldaten. Det ble antatt at soldaten hadde skrevet diktet selv, men det det viste seg senere at han ikke hadde det. Flere forfattere (!) har gjort krav på å stå bak.

    Takker deg for dine gode ord, Ståle.

    SvarSlett
  3. Det var fint! Du må ha et utrolig øye for detaljer som har funnet dette.

    SvarSlett
  4. Velkommen til bloggen og takk for kommentar, Charlotte!
    Jeg skal titte over til deg.

    SvarSlett
  5. flott bilde og fint dikt... Som Ståle sier, du dokumenterer Oslo på en måte som en normalt ikke ser. Veldig flott.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.