Oslo - gjennom mine øyne

* Kort hverdagsglimt fra Oslo *

Hvor: Inngangspartiet i huset jeg bor
Miljø: Glassdører og inngangsdør som alltid er låst. Inne til høyre er trapp opp til leilighetene og på venstre side er en lang rekke med postkasser og en oppslagstavle av kork.
Ellers verdt å vite: Det flyttet nylig inn en ny familie i gården. Dette er den eneste familien i huset hvor beboerne er farget.

Scene:
Dag 1. Jeg låser meg inn i oppgangen og med nøkkelknippet i hånden er jeg på vei til postkassen min. Mens jeg åpner den legger jeg merke til en rosa lapp som er festet på en av de andre beboernes postkasse. Det har jeg forsåvidt ikke noe med, men jeg blir nysgjerrig og går bort for å lese på den. Jeg ser at den er satt opp på postkassen til den nye familien - det forstår jeg utfra navnene på postkassen.
Jeg leser: "Se å få slutt på den matlukten! Det stinker vondt i hele oppgangen! Sett på viften! Takk!!!"
Jøss! For en tone, tenker jeg. Hyggelig velkomst, får man si. Og hvorfor sette opp lapp på postkassen. Vedkommende kunne vel ringt på og sagt fra. Eller til nød satt lappen på døren til familen. Det er også et styre i gården og styreleder påtar seg slike oppgaver for beboerne.

Dag 2. Da jeg kommer ned i oppgangen på vei til jobben, ser jeg at den rosa lappen er flyttet bort til oppslagstavlen og at det henger en lapp under den. Jeg går bort og ser hva det er. "Jeg må lage mat til barna mine! Vi har nettopp flytta inn og det er ikke noen vifte som fungerer i leiligheten. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje du kan hjelpe meg? Barna mine må ha mat. Nadia"
Jeg får vondt av henne. Men så stikker jeg avgårde til bussen.

Dag 2 - ettermiddagen. Det er festet en ny lapp under de to første . En stor lapp. Det står: "ER DET MULIG!? Snakk om vennlig naboskap! PEACE AND LOVE! PEACE AND LOVE! sier jeg bare!
Hilsen Henrik i 3.etasje
PS: Digger karrylukta jeg da!"